Tilbake til rutinene.

Da var det onsdags kveld og jeg kom hjem fra min ukentlige basstime for mindre enn en time siden. Basstimen gikk flott og det var herlig å ha tilbake min ordentlige basslærer, Morten, så jeg får de sangene jeg vil. Idag fikk jeg ingenting annet enn Sir Duke - Stevie Wonder (virket som om det var utrolig vanskelig å finne hele sangen med Stevie Wonder som sang, så her er en annen verjon med bare musikk og tekst så du kan synge til selv). Stevie Wonder er en godt kjent amerikansk låtskriver, musiker osv som er blind men likevel har vært én av de viktigste inspirasjonskildene til stjerner som Michael Jackson, Alicia Keys, Maria Carey, George Michael, Sting, Justin Timerlake, Kanye West og Red Hot Chili Peppers. (Ja, det var hentet fra her). 

Da ei venninne før idag kommenterte at jeg ikke hadde blogget på lenge, ikke siden mandag ble jeg litt satt ut. Til å begynne med så visste jeg ikke hu fulgte med på bloggen min for hu har sakt hu ikke gjør det. Og til å slutte med (haha) så er det jo egentlig ikke så lenge, men siden jeg har begynt å blogge så ofte så har 2 dager blitt til en hel evighet. 

I de siste dagene har jeg vært veldig flink til å snakke for meg selv. Jeg klarer rett og slett bare ikke å få ut de ordene jeg vil i den samme meningen som de har i hodet mitt. Ta eksempelet da jeg igår skulle si alternativene hun kunne velge av mat klarte jeg å prestere å si "Også har vi helt hjemmebakt, nyferskt brød!". Hvem sier slikt? Utenom meg altså. Er det vanlig?  Jeg brukte også en ganske god stund på å klare å si "Gode varme hjem" som jeg skulle lese opp høyt fra bloggen min. 

Jeg har forresten byttet alarmtone på vekkerklokka på mobilen så nå burde jeg klare å våkne.

Night Night people!

Ps. Jeg har ennå ikke laget pepperkakehuset jeg skulle lage til før jul. Fy!