Hvor godt har jeg det egentlig?

Jeg sitter på rommet og er asosial. Stua er full med folk (nesten) som skal ha taco. Jeg vil ikke ha, tror jeg. Hodet er tomt men overfullt på samme tid. Jeg hadde egentlig tenkt å vise dere bilder av Leif Egil, men jeg har ikke fått tatt noen ennå. 

Igår morges reiste mor og far til USA. Jeg brukte hele fredagskveld på å finne ut hva jeg kunne ønske meg av dem derfra. Det jeg kom frem til var en mobil og gensere og t-skjorter av diverse merker. Det var da jeg skjønte hvor godt jeg faktisk har det. USA lissom, landet der de har alt mellom himmel og jord, og det beste jeg klarer å komme på er en mobil og noe tøy? Det var virkelig ikke noe mer jeg hadde lyst på. Lurer du på hvilken mobil forresten? Denne!  

Jeg merker at det ligger lite, men samtidig mye på hjertet mitt. Jeg bare - vet ikke helt hva. 

Har du slike dager, der du har masse på hjertet men bare ikke får det ut? 

Prinsesse Anita er kommet tilbake!

Ja, for dere som lurer så lever jeg faktisk ennå.  Jeg har det faktisk helt konge! Jeg har solnedgangen inn på rommet hver kveld og sjøutsikt hele dagen lang. Jeg bor sammen med de to mest fantastiske jentene du kan tenke deg og går i den aller beste klassen! Jeg kan lett si at jeg elsker å være her. 

For dere som ikke har fått det med dere har jeg flyttet ut, på studenthjem med skolen. Det har vært mye å gjøre, både i henhold med flytting og skole og bloggen har rett og slett blitt nedprioritert. Men nå begynner ting å roe seg, rommet begynner å nærme seg ryddig og Leif Egil har endelig fått et ordentlig "bur" med både plante, steiner og lampe. Jippi for meg. 

Når jeg har fått ryddet ferdig skal jeg ta en ordentlig photoshot og vise dere hvordan jeg lever i disse dager. Og jeg skal prøve å komme tilbake i bloggingen litt mer fast, men internett her kommer og går litt som det vil så noen ganger får jeg nok ikke blogget.

 

Følger du bloggen min?